Høyt blodtrykk øker risikoen for hjertesykdom, hjerneslag, demens, nyresykdom og utposning på hovedpulsåren. Det er svært vanlig å ha høyt blodtrykk, og i Norge bruker mer enn 800 000 mennesker medisiner mot høyt blodtrykk.
Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men bør behandles for å hindre utvikling av andre sykdommer.
Blodtrykk er det trykket som blodet utøver mot blodåreveggen. Trykket er høyest i hovedpulsåren (aorta) og nær null, det vil si lik atmosfæretrykket, i venene ved innmunningen til høyre forkammer i hjertet. Trykket faller lite langs arteriene, mens det er et stort trykkfall gjennom arteriolene og kapillarene.
Det arterielle blodtrykket varierer i løpet av en hjertesyklus. Det høyeste trykket i arteriene kalles systolisk blodtrykk og det laveste trykket kalles diastolisk blodtrykk.
I fysiologi og medisin blir Hydrostatiske trykk, slik som blodtrykk, vanligvis angitt i måleenheten mmHg (millimeter kvikksølv). Hos en ung, voksen person i hvile er 120/70 mmHg et vanlig blodtrykk.
Størrelsen på det arterielle blodtrykket er bestemt av hjertets minuttvolum og motstanden i blodåresystemet. Blodtrykket holdes stabilt ved hjelp av et blodtrykksregulerende senter i sentralnervesystemet .
Hos barn er blodtrykket lavere enn hos voksne. Hos eldre mennesker blir arteriene gjerne stivere, og dette kan medføre at blodtrykket stiger noe. Høyt blodtrykk er en svært vanlig tilstand. Ved fysiske anstrengelser og ved psykisk opphisselse kan blodtrykket også stige forbigående.
Arterielt blodtrykk kan måles ved at en oppblåsbar mansjett legges rundt overarmen. Mansjettrykket kan forandres ved hjelp av en manuell luftpumpe. Når trykket øker slik at mansjetten strammes rundt armen, vil den underliggende arterien klemmes sammen. Trykket som mansjetten utøver mot overarmen avleses med et manometer. Et stetoskop plasseres over arterien i albuebøyningen. Når det ikke strømmer blod gjennom arterien, og når blodet strømmer med vanlig fart, høres ingen lyd i stetoskopet. Når arterien blir klemt sammen, slik at blodstrømmens hastighet øker, kan man høre blodstrømmen i det trange partiet. Blodstrømmen er her blitt turbulent, og dette lager lyd.
Ved måling av blodtrykket pumpes mansjetten opp til et trykk som ligger over det forventede systoliske trykket. Den underliggende arterien blir da helt sammenklemt gjennom hele hjertesyklus, og det høres ingen lyd i stetoskopet. Trykket i mansjetten senkes deretter langsomt og jevnt, mens manometeret avleses. Når mansjettrykket er kommet så vidt under det systoliske trykket, presses litt blod gjennom det sammenklemte partiet av arterien i den delen av systolen der trykket i arterien er høyest. Da oppstår det turbulent strømning, og lyden dette gir kan høres med stetoskopet. Mansjettrykket idet lyden høres, er lik det systoliske trykket. Når mansjettrykket senkes ytterligere, vil blod presses gjennom arterien i stadig større del av systolen, og lyden vil forandre karakter. Når mansjettrykket blir lavere enn det diastoliske trykket, vil blodet igjen strømme med vanlig fart gjennom arterien i hele hjertesyklus, og lyden forsvinner. Trykket i mansjetten idet lyden forsvinner, er lik det diastoliske trykket.